Slik det startet

Vi vet bl.a. fra gamle reportasjer i Fædrelandsvennen at det var skirenn i Evje alt på 1910-tallet. Og i 1914 ble det i følge reportasje i avisen Sørlandet stiftet et "Evje idretslag". Aktiviteten i dette laget ser ut til å ha dødd hen. På Hornnes var det et aktivt skilag alt på 1920-tallet. På Byglandsfjord ble skilaget Elgen stiftet i 1927.   

Evje turn- og idrettslag ble stiftet i 1929. Laget fikk stor tilslutning i starten. Men etter en tid falt interessen for idrettsarbeidet bort. Nils Hegland tok da initiativ til å starte skilaget Ørnen. Det skjedde i 1932. 

Året etter - i 1933 - ble Ørnen slått sammen med Evje turn- og idrettslag. Berto Haugland var lagets første formann.

Arbeiderbevegelsen stod sterkt på 1930-tallet, og mange steder ble det stiftet egne arbeideridrettslag. Så også i Evje. Her ble Evje Arbeideridrettslag dannet i 1931. Karl Wiberg var den første formann.

Før 2. verdenskrig var det således to idrettslag i Evje, skilaget Ørnen og Evje AIL. Men utover på 1930-tallet hadde det skjedd en tilnærming mellom den "borgerlige" idrettsbevegelsen og arbeideridretten. Da krigen kom til landet, ble mange idrettsungdommer sendt til tyske konsentrasjonsleire. Det var en skjebne som også rammet idrettsfolk i Evje og Hornnes. Tre styremedlemmer i skilaget Ørnen - Nils Hegland (formannen), Alf Stausland og OlavEvje AIL fotballag 1937. Foran f.v. Olav T. Lid, Peder Johansen, Olav T. Birkeland, Olav S. Lien og Thomas Moseid. Bak: Trygve Hermansen, Alf Pedersen, Sverre Stålesen, Reidar Simonsen og Leif Birkeland. Dalene - ble arrestert av tyskerne. Fire av styremedlemmene i Evje AIL - Irgens Olsen (formannen), Alfred Skaiå, Finn Torgersen og Leif T. Birkeland - ble også arrestert. Nils Hegland, Alf Stausland og Alfred Skaiå kom aldri hjem igjen. Etter krigen - og den felles kamp - ønsket alle at det måtte bli slutt på den politiske splittelsen av idretten. De to idrettslagene i Evje ble derfor slått sammen til ett, Evje Idrettslag. Det skjedde 27. juni 1945. I dette laget var alle velkommen, uten hensyn til hvilken politisk holdning de måtte ha. Olav Dalane var den første (midlertidige) leder. Det første ordinære Årsmøte etter krigen ble holdt 8. desember 1945. Olav Bryggeså ble da valgt til fast formann. Medlemstallet på denne tid er oppgitt til 203.

En rørende, men ikke så kjent, historie om det nystartede idrettslaget, er at det var idrettskamerater i dette laget som gikk i bresjen for å reise et minnesmerke over sine falne venner under krigen. Dette minnesmerket er den minnesteinen som i dag står oppe ved Evje kirke. Steinen ble avduket under en gripende seremoni etter høymessen søndag 27. oktober 1946. Etter avdukingen overleverte idrettsungdommen minnesmerket til Evje kommune, med oppfordring om at steinen og området rundt ble tatt vare på på en verdig måte.  

[Opplysningene ovenfor er hentet fra to artikler av Anfinn Lislevand og Olav Arne Kleveland i "Arnstein", Sogelagets Årsskrift for 2008]  

I Hornnes var idretten organisert i Hornnes Idrettslag. Laget var stiftet i 1945. Rektor Daniel Danielsen skriver i boka "Hornnes Landsgymnas 1918-1948" at gymnasiastene da gikk sammen med bygdeungdommen om å stifte et felles idrettslag. Det var så langt vi kjenner til lenge heller kummerlige forhold for idrett i bygda. Dog skal vi huske at det var en etter datidens krav fin gymnastikksal ved Gymnaset. I Kultursoga for Evje og Hornnes (bind 1), under kapittelet om Hornnes landsgymnas, kommer forfatter Olav Arne Kleveland også inn på idrettsplass i Hornnes-bygda. Det fortelles at en idrettsplass var et følt
Minnesmerke ved Evje kirke over falne venner. Foto: Geir Daasvatn savn for elevene. De drev litt ballspill og andre idrettsøvelser på en slette mellom riksvegen og skolen. Det var omtrent der bolighuset til familien Øvrevik ligger i dag. Men plassen var liten og passet dårlig til idrettsplass. Sist på 1930-tallet ble det derfor stukket ut plass til ny idrettsplass i skogen vest for skolen. Under ledelse av gymnastikklærer Ånen Abusland, startet elevene med dugnadsarbeid i gymnastikktimene. De skulle rydde plassen for stubber og kvist. Det var et stort arbeid som måtte gjøres, og først i 1946 lå det ferdig en fotballbane med internasjonale mål. Da hadde visstnok også "landssvikfanger" hjulpet til med den siste planeringen høsten 1945. Det var etter sigende en tung bane å sparke på. Og i tørt vær føyk det fælt av den fine sanden. I ettertid skal det vel heller ikke legges skjul på at en del av grusen i banen var gruveslam fra Nikkelgruva i Flatebygd. Antakelig ikke det mest sunnhetsfremmende underlag som tenkes kan. Men i følge kultursoga hadde elevene mye glede av banen slik den var. Først i 1950-årene ble en løpebane rundt fotballbanen ferdig etter de krav som da ble satt. Den "tunge" grusbanen ved gymnaset var i bruk helt fram til 1976, da arbeidet med å bygge en ny flott gressbane samme sted startet.



Levert av IdrettenOnline